Det underlige navnet
Kantorveien, Kantorbekken, Kantoråsen – navnet finnes trolig ingen andre steder enn på Kolbotn. Men hva betyr det?
Å ta vare på kulturarven er viktig. På Kolbotn er det mye ny bebyggelse, men noe av den gamle er bevart.
Kantorveien, ja, det er et pussig navn. Det har versert flere forklaringer på det, så jeg må nok sjekke dette nærmere, sa Steinar Karlsrud, leder i historielaget i Oppegård, da han fikk spørsmålet.
Og Karlsrud spurte og gravde blant sine medlemmer. En av teoriene var at navnet er avledet fra or, altså treslaget. Fordi bekken som renner ut fra Veslebukta i Kolbotntjernet skal ha vært omgitt, eller kantet, av oretrær eller orekratt. Altså en slags logisk-naturlig forklaring.
Men Karlsrud og co har landet på en mer menneskelig opprinnelse. Nemlig at det rett og slett dreier seg om en kantor – av det riktig gamle slaget. En kantor? Lyder det ukjent? Her kommer den korte forklaringen, fra Store Norske Leksikon: «En kantor er en kirkesanger i kristen tradisjon. Senere har kantoren også vært forsanger og leder av kirkesangen. I Den norske kirke i dag leder for menighetens kirkemusikalske virksomhet.»
Å ta vare på kulturarven er viktig. På Kolbotn er det mye ny bebyggelse, men noe av den gamle er bevart.
Kantorveien, ja, det er et pussig navn. Det har versert flere forklaringer på det, så jeg må nok sjekke dette nærmere, sa Steinar Karlsrud, leder i historielaget i Oppegård, da han fikk spørsmålet.
Og Karlsrud spurte og gravde blant sine medlemmer. En av teoriene var at navnet er avledet fra or, altså treslaget. Fordi bekken som renner ut fra Veslebukta i Kolbotntjernet skal ha vært omgitt, eller kantet, av oretrær eller orekratt. Altså en slags logisk-naturlig forklaring.
Men Karlsrud og co har landet på en mer menneskelig opprinnelse. Nemlig at det rett og slett dreier seg om en kantor – av det riktig gamle slaget. En kantor? Lyder det ukjent? Her kommer den korte forklaringen, fra Store Norske Leksikon: «En kantor er en kirkesanger i kristen tradisjon. Senere har kantoren også vært forsanger og leder av kirkesangen. I Den norske kirke i dag leder for menighetens kirkemusikalske virksomhet.»
Mon tro hva hun undres på? Skulpturen av den vesle jenta er et av innslagene som gjør Kolbotn sentrum til et trivelig nærmiljø.
Mon tro hva hun undres på? Skulpturen av den vesle jenta er et av innslagene som gjør Kolbotn sentrum til et trivelig nærmiljø.
En vei, eller kanskje snarere et område, som er knyttet til kirkemusikk? Ja. Historielaget viser til Erik Ballangrud og hans forklaring i en oversikt over stedsnavn i Oppegård, og der står følgende:
«Navnet kommer av at dette området i sin tid lå under kirken/klosteret og ble tildelt dets kantor som hans inntektsområde.»
Altså et område hvor kantoren kunne skaffe seg inntekter. Om det var via, jakt, fiske, jordbruk eller en form for pengeinnkreving, vites ikke, men det handlet altså om et levebrød for en musikkens mann. Men et kloster – her…?
Tusenvis av mennesker passerer daglig den rødmalte hovedbygningen på Kullebund gård. Uten å vite at store deler av Kolbotn sentrum er utviklet på gårdens grunn de siste hundre år
Fra gårdsbruk til levende sentrum
Så la oss grave litt i Kolbotns historie. Der Kullebund gård står sentralt. Både jernbanestasjonen, Kolbotn kirke, Oppegård rådhus, Kolben kulturhus og Kolbotn torg er bygget på gårdens grunn. En gård som trolig ble ryddet allerede på 800-tallet, da omfattet den også Ormerud gård. Men da Svartedauen herjet landet i 1349-50, ble Kullebund, Ormerud og flere andre gårder liggende øde. Inntil Hovedøya kloster tok gårdene i besittelse. For klostrene, også i Norge, var atskillig mer enn en kirke og en klostergård der munker eller nonner ba sine bønner og dyrket sine grønnsaker. De eide også jordisk gods, de var store eiendomsbesittere.
I løpet av middelalderen ble Hovedøya kloster en av de rikeste institusjonene i Norge. På det meste eide klosteret 443 eiendommer, blant dem var storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Og altså Kullebund.
Men tidene skifter. I 1537, da reformasjonen kom, ble kirkens eiendommer overtatt av kongen og ble såkalt krongods. For Kullebund varte denne tilstanden til 1602, da ble gården solgt til Fredrik Hanssøn Litle – og deretter har gården stort sett vært i privat eie.
Men kantoren, hva vet vi om ham? Ikke mye. Og det kan ha vært en rekke kantorer i årenes løp. Men han – for det var trolig en mann i de tider – kan altså ha vært «musikalsk leder» for klosteret på Hovedøya, kanskje også i noen kirker i Oslo-området. Og lønnen for strevet, den kan han altså ha hentet i området vest for Kolbotntjernet.
Som så mange gode og gamle historier mangler også denne håndfaste bevis på at den er sann. Men et sted kommer altså navnet fra – og inntil videre gir vi æren til kantoren.
Kolbotn torg byr på en rekke forretninger og servicefunksjoner. Samtidig er småbyfølelsen intakt.
Fra gårdsbruk til levende sentrum
Så la oss grave litt i Kolbotns historie. Der Kullebund gård står sentralt. Både jernbanestasjonen, Kolbotn kirke, Oppegård rådhus, Kolben kulturhus og Kolbotn torg er bygget på gårdens grunn. En gård som trolig ble ryddet allerede på 800-tallet, da omfattet den også Ormerud gård. Men da Svartedauen herjet landet i 1349-50, ble Kullebund, Ormerud og flere andre gårder liggende øde. Inntil Hovedøya kloster tok gårdene i besittelse. For klostrene, også i Norge, var atskillig mer enn en kirke og en klostergård der munker eller nonner ba sine bønner og dyrket sine grønnsaker. De eide også jordisk gods, de var store eiendomsbesittere.
I løpet av middelalderen ble Hovedøya kloster en av de rikeste institusjonene i Norge. På det meste eide klosteret 443 eiendommer, blant dem var storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Og altså Kullebund.
Men tidene skifter. I 1537, da reformasjonen kom, ble kirkens eiendommer overtatt av kongen og ble såkalt krongods. For Kullebund varte denne tilstanden til 1602, da ble gården solgt til Fredrik Hanssøn Litle – og deretter har gården stort sett vært i privat eie.
Men kantoren, hva vet vi om ham? Ikke mye. Og det kan ha vært en rekke kantorer i årenes løp. Men han – for det var trolig en mann i de tider – kan altså ha vært «musikalsk leder» for klosteret på Hovedøya, kanskje også i noen kirker i Oslo-området. Og lønnen for strevet, den kan han altså ha hentet i området vest for Kolbotntjernet.
Som så mange gode og gamle historier mangler også denne håndfaste bevis på at den er sann. Men et sted kommer altså navnet fra – og inntil videre gir vi æren til kantoren.
Kolbotn torg byr på en rekke forretninger og servicefunksjoner. Samtidig er småbyfølelsen intakt.
Velkommen til visningssenteret vårt i Ingierveien 2-4!
Her kan du hente salgsmateriell, se på tilvalgsmuligheter og ta en hyggelig boligprat med en av våre meglere.
Velkommen til visningssenteret vårt i Ingierveien 2-4!
Her kan du hente salgsmateriell, se på tilvalgsmuligheter og ta en hyggelig boligprat med en av våre meglere.